Prosjektet er et paralelelloppdrag utført for Friluftsetaten. Utførende har vært: NINA NIKU v/Anders Often Jensen & Skodvin AS v/ Jan Olav Jensen og Siri Moseng Østengen & Bergo AS v/Johan Østengen, Kari Bergo Mund, Ingrid Sætre, Christop Köpers og Anna Lina Toverud. Oslo 11. oktober 2002 Innledning  Sør og nord for planområdet ligger Alna i brede grønne korridorer. Vårt område er et grått sund mellom to grønne øyer, Alna ligger her presset fra alle kanter, klemt mellom bygde linjer, jernbane, veier og bruer Det er et ubalansert skalaforhold mellom elva og omkringliggende veier og bygninger Alna er vanskelig å få øye på. Vi synes at elva trenger mer plass rundt seg for å komme til sin rett. Selv om de selvgrodde industriornrådene har en form for sjarm bør det nå i forbindelse med en revitaliseririg og ombygging av planområdet ligge til grunn et samlende grep som styrer ny bebyggelse slik at onrådet blir noenlunde forutsigbart for nye aktører. Det er mye næringsbebyggelse i Oslo, og vi tror at konkurransen om leietagerne er stor. Et nytt næringsområde tror vi bør ha en attraksjon. Turveien som er opparbeidet øst og vest for planområdet går gjennom naturlike områder, men når man kommer inn i planområdet er man tilbake i den urbane, kaotiske virkeligheten Denne variasjonen i opplevelse er også en viktig del av det å gå på tur. men variasjonen behøver kanskje ikke å være så stor som i dag? Konsept Innenfor planornrådet foreslår vi at alt rives bortsett fra ett bygg.  Å bygge om eksisterende veier er en for tung kostnad for området. Ny gatestruktur tar derfor utgangspunkt i eksisterende veier.  Byggegrunnen man da får kan utnyttes effektivt i en lamell eller kvartalsstruktur etter ønske.  Der Alna går i kulvert bringes elva tilbake i dagen og nye bredder bygges. Vi foreslår at Tvetenbroen rives.  Som et tyngdepunkt i området foreslår vi at det ene hjørnet settes av til en park, og denne parken blir områdets attraksjon.  Langs Alna lar vi naturen vokse sammen fra nord og sør i en bred korridor. Turveien føres gjennom et grønt drag og får kontakt med elva og vannet på ulike måter. Det urbane landskapet er et særpreget økosystem Her er det en lett blanding av fragmenter av seminaturlig vegetasjon (=gjerne små skogholt, kantsoner langs vassdrag, eller små skrenter), brakkmark (=tidligere åpne plen-, eng og åkerarealer i gjengroing), skrotemark (Gjenstående urbane restarealer hvor en svak gjengroing har startet), samt ulike urbane srnåflekker som knapt utgjør større areal, men hvor biologer kan finne et bredt utvalg arter på marginale områder som langs husvegger, i blomsterbed, i sprekker i asfalten, i en veikant, langs et T-banespor, og så videre. Selv om det i snever forstand knapt er 'ordentlig' natur igjen i slike urbane områder kan alle srnåfiekkene til sammen romme et betydelig biologisk mangfold, som det i den fremtidige urbane byplanleqgingen vil være ønskelig både å ta vare på og også om mulig å frem" gjennom lanskapsplanleggingen. Vi har samlet noen botaniske ideer i forbindelse med planleggingen av området langs Alna mellom Bryn bru og Tvetenbrua. |