Etterstad Vel - Hjemmeside
EGNE SIDER
Hovedside
Resten av nettet
Møtereferater
Vedtekter
Kontakt oss
Historieside
BOLIGSELSKAPENE
Borettslaget Etterstad Nord
Borettslaget Etterstad Sør
Borettslaget Etterstad Vest
Borettslaget Etterstad Øst
Borettslaget Etterstad I
Etterstadsvingen borettslag
Etterstadsletta 46
Stang terrasse
Nygård terrasse
Alna Terrasse
Etterstadkroken
Vålen borettslag
Enga borettslag
Etterstadtoppen
Nygårdskollen Boligaksjeselskap
Lodalen borettslag
ANDRE PÅ ETTERSTAD
EKTV
Etterstad Parsellhagelag
Etterstad seniorforening
Dumpa barnehage
Etterstad barnehage
Etterstadjordet barnehage
Etterstadsletta midl. barnehage
Eitillstad FUS barnehage
Etterstad videregående skole
Operasjon Ved
AS Etterstadgarasjene

Alnaelva
LENKER I LOKALMILJØET
Vålerenga skoles hjemmeside
Fyrstikkalleen skoles hjemmeside
Jordal skoles hjemmeside
Vålerenga vel
Vålerenga kirke
Etterstad kolonihager
Vålerenga historielag
1. Vålerenga speidergruppe
Vålerenga skoles musikkorps
Vålerenga Janitsjarkorps
Bydel Gamle Oslo
Ensjøbyen
Fjordbyen
Alnaelvas venner
Bryn-Helsfyr.no
Turbinen 1 borettslag
Malerhaugen vel
Ensjø - Aktuell informasjon



Laget i:

ALNA OG MANGE BEKKER SMÅ I BYDEL HELLERUD
Publisert  08.12.03
Sist endret  08.12.03
 

Artikkel av Karsten Sølve Nilsen i årbok for Groruddalen historielag 2000
(Groruddalen historielag har websider på :
http://www.grohi.com/)


Mange av Oslos bydeler har sin bydelselv. I Groruddalen er Alna bydelselv for de fleste av bydelene. I Hellerud går Alna gjennom hele vestre del av bydelen fra Nedre Kalbakkvei i nord gjennom Alnabruterminalen og Tittutgrenda, over Alnabru og Breivoll og videre i store slyng gjennom Smalvolldalen til Tvetenbroa i sør.

Kart over Alna
Alnanavnet. Disse elvebuktningene eller meandrene tror man er en av forklaringene på al-delen av navnet. Elva som bukter seg som en albue. En annen tolkning av navnet er elva som vokser (flommer) av å ale= vokse. (Ale opp). Begge deler er spesielt karakteristisk for elveløpet i Smalvolldalen, hvor Alna flyter stille i store slyng som kan bli til sammenhengende sjøer i flomtiden.

Loelva er et annet navn på elva. Det dukket opp på 1700-tallet og er i bruk av mange den dag i dag. Det opprinnelige navnet, fra den gang da Oslo ble grunnlagt ved elvas os, er imidlertid Alna. (Forklaringen på Oslo-navnet som byen ved Loelvas os er dermed umulig!)

Smalvoll og Breivoll. Dette er områdene mellom Hellerudskrenten og elva. I den nedre delen er det liten plass mellom skrenten og elva, og her heter det Smalvoll. I den øvre delen bøyer elva av og gir mye bedre plass, Breivoll.

Smalvolldalen var i sin tid beiteland og engmark for Tveten gård. Ennå kan vi finne kutråkket fra gården og ned til elva. For å få kuene over til beitemarka på den andre siden ble det laget klopper over elva. De ble alltid tatt av vårflommen og måtte fornyes hvert år.

Alnas meanderslyng gjennom Smalvolldalen gir et unikt område for variert vegetasjon. I et par rapporter utarbeidet av Friluftsetaten er det ført opp 221 registrerte tre- og plantearter og 85 sopparter. 26 fuglearter er observert. Fisk er det dårlig med foreløpig, men kan nok komme etter hvert avhengig av hvor fort Vann- og Avløpsverket lykkes med sin pågående kraftinnsats for å minske forurensningene.

Smalvold var en av Tveten gårds husmannsplasser. Den lå midt i nåværende Smalvollvei, så grunnmursrester kan ikke finnes. Denne plassen ved Alna har en eventyrlig historie som vi kan spore helt tilbake til 1600-tallet. I lensregnskapene fra 1610 er den oppført under Tveten gård og tilhørende kronen med betegnelsen Tveiten Ødegård. I 1640 kom den i privat eie ved lagmann Nils Hanssøn, og siden er det notert en rekke prominente eiere med titler som president, sogneprest, løitnant og generalmajor. I 1745 kjøpte gårdbruker Hans Pederssøn Breivold gården, og det var han som ga den navnet Smalvold ! Etter 1807 kom den tilbake til hovedbølet Tveten gård.

Breivold gård var klostergods under hovedøya kloster i middelalderen. Den ble som mange andre gårder krongods etter reformasjonen og kom i privat eie i 1663. I senere tid var den delt i to gårder, øvre og nedre Breivold. I 1894 kjøpte stortingsmann H. C. A. Furulund Breivold- gårdene for 36 000 kr og satte i gang med sitt Alna Teglverk på eiendommen.

Leira i elveleiet ga grunnlaget for en rekke teglverk som grodde opp langs Alna mot slutten av attenhundretallet. Et av Oslos aller største ble nettopp Alna Teglverk på Breivoll, som kom i gang med en ringovn i 1896. Men det skulle vise seg at det hadde vært teglverksdrift like i nærheten før det. Blant de 10 hyllemeterne av gårdsarkivet for Tveten gård, som nå befinner seg hos byantikvaren, fant vi et spennende dokument. Det var en regnskapsbok for Smalvold teglværk datert allerede1863 og må jo dermed ha vært det første av alle teglverkene i området. Boken forteller om enkeltleveranser opp til 19000 enheter stein, så dette har vært en viktig bigeskjeft for Tveten gård, som for øvrig fortsatte teglverksdriften med sitt Høienhald teglverk senere.

Breivold ble revet for fremføringen av E6- motorveien, men av nabogården ved elven, Søndre Alna gård kan vi finne igjen hovedbygningen klemt inne mellom jernbanen og Breivollveien. Den er oppført på byantikvarens gule liste som bevaringsverdig, men jordveien er borte. Her drev familien Hedemark gartneri i stor stil. På det arealet som nå er blitt 8-spors motorvei sto det 120 frukttrær. De hadde også kuer og en hest som gresset langs elva. En flott allé førte ned til Strømsveien og broa over Alna, Alnabru. Ved broa lå Jacobsens landhandleri, som var det store samlingspunktet for omegnens beboere..

Den nye turveien i dette området går foreløpig fra under Tvetenbroa langs Alna gjennom Smalvolldalen og opp mot Breivollområdet. I turveinettet tilhører den Friluftsetatens turvei D10, som med tiden skal følge Alna fra fjorden til Alunsjøen.

Turveien
Her i Smalvolldalen hadde Tveten gård beiteland og engmark på begge sider av Alna. Nå har vi fått ny turvei i området.


Tittutgrenda og Alnabruterminalen.
I Tittutgrenda, som ligger mellom Strømsveien og Terminalveien, danner Alna et hyggelig elvemiljø for mange av beboerne som her har tomtene sine helt ned til elvebredden. På den andre siden av elva, i det smale området opp mot Terminalveien, er det rene urskogen med frodig vegetasjon og rådyrspor i leira ned mot elveleiet.

Navnet Tittutgrenda lyder som et nymotens navnepåfunn for et hyggelig bo-område, men det er mye eldre enn som så. Tittut var navnet på en husmannsplass under Hovin gård. Den lå idyllisk til på en bakketopp ved gamle Strømsveien med flott utsyn over Alna og det frodige Breivoll/Ulven-landskapet. Der hvor plassen en gang lå, stanger Tittutveien i dag mot en støyskjerm som skal verne Tittutgrenda mot et av Groruddalens mest belastede trafikkområder, og det er lite igjen av det idylliske tittut-utsynet.

Om vi følger Alna videre oppover langs Terminalveien kommer vi til et punkt hvor resten av elveløpet i Helleruds bydelsområde forsvinner under alle jernbanesporene i Alnabruterminalen. Å få Alna frem i lyset igjen her lyder som en ren utopi, men for ikke så lenge siden så vi i avisen at byrådsleder Erling Lae kom med et fantastisk utspill. Forslaget gikk simpelt hen ut på å flytte hele jernbaneterminalen langt opp på Romerike. Alna skulle frem i dagen og demmes opp til en sjø i en stort bolig- og friområde med badestrender og fiskemuligheter. Hvis vi tar for oss et kart over dette området, og ser hvor stor plass terminalen legger beslag på, forstår vi hvor genial denne planen er. Groruddalen ville bli en helt annen etter en sånn endring av miljø og landskap.

Mange bekker små. Østmarka, bydel Helleruds nærmeste turområde, er fullt av vann, og det kan være en spennende sport å finne ut hvor det tar veien. Overraskelsene kan bli store, selv i vårt nære lokalområde som vi trodde vi kjente så godt. Hvor blir det f. eks. av vannet fra Rundtjern ? Jo, det havner i Fiskevollbukta ! Likeledes vannet fra Lutvann. Du kan jo selv finne ut hvor Rundtjernsbekken og Lutvannsbekken tar veien, lettest kanskje hvis du har et godt kart. Noe av vannet i Østmarka havner til og med i Sarpsfossen ! F. eks. det som enda av og til renner ut fra Putt-tjern. Resten, det som lekker ned i Romeriksporten havner i Alna, som derved har fått en ny kilde. (Gjelder også Lutvann.) Vannet fra Skøyenputten havner også i Alna, riktignok via Østensjøvannet. Noen hundre meter unna Skøyenputten ligger Solberglivann. Hvor blir det av vannet derfra ?

Nærmere Hellerudbebyggelsen blir det mer orden på vannveiene, for her skråner terrenget mot vest fra skogen og gjennom hele bydelen ned mot Alna i dalbunnen. Småbekkene i skogen her har ofte mer utydelige kilder enn et vann eller et tjern. Det kan være den myra eller det gjørmehullet du plumper nedi med joggeskoene. Men kom deg ut i kanten på myra der den er lavest i terrenget, og du finner ofte en fin bekk. Bor du i et ikke altfor regulert terreng, kan det hende du har en bekk like i nabolaget. Gå ut og prøv å finn ut hvor det blir av den. Hvis du bor innenfor Helleruds bydelsgrenser vil du nesten alltid komme til at bekken din på en eller annen måte havner i Alna !

Hellerudbekken og Stordammen.


De fleste av småbekkene på Hellerud har ikke navn, men samler seg i et par større bekker som er navngitt på Vann- og Avløpsverkets kart. Den ene bekken kalles Hellerudbekken på kartet. Den finner du tydeligst med en gren i Trolldalen og en mellom husene langs Ytre Ringvei oppover i retning mot Trasop skole. Disse samlet seg tidligere i en dam kalt Stordammen. Den lå i nedre del av nåværende Stordamvei der hvor denne krysser Ytre Ringvei.

HellerudbekkenHellerudbekken
Bendiks transportable
vasshjul utprøves
her i Hellerudbekken
Ruben mener
Trolldalsbekken er
stor nok for skipsfart


Ved grunnmursgraving under bygging av noen av husene langs bekken nedenfor Stordamveien fant man rester av et trerør. Vi vet at Tveten gård hadde vannforsyning fra Stordammen til en vanningskum for hester og kyr på tunet. Trerøret har sikkert vært tilførselen til denne vanningskummen.

Fra Stordamveien fortsetter bekken i friske stryk nedover langs kanten av det friområdet som heter Youngsdalen, til den forsvinner i rør under T-banen ved tunnelen før Tveita stasjon. Men like før bekken ender i Alna under Tvetenbroa viser den seg fram igjen i en høy, flott foss, til glede for den som måtte forville seg gående inn i dette trafikkerte området av Smalvollveien .
Hellerudbekken
Hellerudbekkens hemmelige foss
Like før utløpet i Alna ved Smalvollveien


Trosterudbekken er den andre bekken i bydelen som er navngitt i vassdragskartene. Den kunne likegodt ha hett Haugerudbekken, for den henter sitt vann fra et forgrenet nett av småbekker i Haugerud/Trosterud-området. Mange av bekkeløpene er lukket, men en åpen bekk fra Haugerudområdet kan du finne innerst i Ragnfrids vei, om du går litt inn i skogen.


Trosterudbekken
Småfall i Trosterudbekken

Her lå forresten en annen av husmannsplassene under Tveten gård. Den het Luren og hadde kjølekulp i bekken for melka fra sin eneste ku. Plassen lå med flott utsikt over dalen med Alna-elven i bunnen. Her kunne husmann Simen Pedersen følge med på byggingen av Eidsvoldsbanen og se den første prøveturen med lokomotivet Robert Stephenson og tre vogner i 1853, og han kunne se Østre Aker kirke reise seg og stå ferdig med tårn og spir i 1860. Husmannsplassen Luren er dessverre ikke mer. Den ble det satt fyr på under en brannøvelse hundre år etter i 1960.

Bekken er åpen hele skrenten ned, men er lite tilgjengelig. Skulle du en dag være på handletur på Smart Club, kan du allikevel finne den hvis du går noen skritt langs bygningen til høyre for hovedinngangen.

Trosterudbekken
Trosterudbekken i høyt fall
i skrenten ned mot E6 motorveien


Bekken fra Trosterudområdet er også åpen i skrenten ned mot E6-motorveien og du kan finne den langs stien gjennom skogen hvis du går ned fra undergangen ved rundkjøringen Tvetenveien/Dr. Dedichens vei. Nede på flata fortsetter den lukket til møte med bekken fra Haugerud før de begge havner i Alna på Breivoll. Her kan du se et lite glimt av utløpet rett nedenfor Toyotabygget.

Trosterudbekken
Glimt av Trosterudbekken på Breivoll før utløpet i Alna



Turveien igjen. Når du nå allikevel er på Breivoll, vil vi igjen minne om den nye turveien som går herfra langs Alna ned gjennom hele Smalvolldalen til Tvetenbroa. Den skal om ikke så lenge forlenges ned til Bryn og forbindes med ferdig turvei langs Alna helt ned til Kværner.

Trosterudbekken
Glimt av Trosterudbekken på Breivoll før utløpet i Alna


Vannføring og Alna som skips-slep. Alle bekkene i bydel Hellerud, og bekkene i de fleste av Groruddalens øvrige bydeler, skaffer mye vann i Alna. Mange bekker små, gjør en stor å.

I tidligere tider var vannføringen i elva allikevel mye større enn nå, for drikkevannsuttaket fra hovedkildene Alunsjøen og Breisjøen tar mye vann i dag. At Alna i historisk tid har vært stor nok til flere ganger å ha vært brukt til ferdselsvei for skip er godt beskrevet i Norgeshistorien.

Det største slepet fant sted for nærmere 800 år siden da Håkon Håkonssønn dro 34 skip i Alna fra fjorden i Bjørvika til Furuset. Herfra ble skipene trukket over land til Nitelva og Øyeren. Det var borgerkrig i landet, og kongen var på vei til et sjøslag med erkefienden Ribbungene som lå og ventet på ham med en stor flåte i Mjøsa. I dag lyder dette som en utrolig historie som det kunne ha vært artig å ha vært tilskuer til. Særlig under slepet ved Brynsfossen eller ved alle meanderslyngene i Smalvolldalen. De hadde neppe seilene oppe !