Etterstad Vel - Hjemmeside
EGNE SIDER         Utskriftsvennlig versjon
Hovedside
Resten av nettet
Møtereferater
Vedtekter
Kontakt oss
Historieside
BOLIGSELSKAPENE
Borettslaget Etterstad Nord
Borettslaget Etterstad Sør
Borettslaget Etterstad Vest
Borettslaget Etterstad Øst
Borettslaget Etterstad I
Etterstadsvingen borettslag
Etterstadsletta 46
Stang terrasse
Nygård terrasse
Alna Terrasse
Etterstadkroken
Vålen borettslag
Enga borettslag
Nygårdskollen Boligaksjeselskap
ANDRE PÅ ETTERSTAD
EKTV
Etterstad Parsellhagelag
Etterstad seniorforening
Dumpa barnehage
Etterstad barnehage
Etterstadjordet barnehage
Etterstadsletta midl. barnehage
Eitillstad FUS barnehage
Etterstad videregående skole
Operasjon Ved
AS Etterstadgarasjene

Alnaelva
LENKER I LOKALMILJØET
Vålerenga skoles hjemmeside
Fyrstikkalleen skoles hjemmeside
Jordal skoles hjemmeside
Vålerenga vel
Vålerenga kirke
Etterstad kolonihager
Vålerenga historielag
1. Vålerenga speidergruppe
Vålerenga skoles musikkorps
Vålerenga Janitsjarkorps
Bydel Gamle Oslo
Ensjøbyen
Fjordbyen
Alnaelvas venner
Bryn-Helsfyr.no
Turbinen 1 borettslag
Malerhaugen vel
Ensjø - Aktuell informasjon



Laget i:

ALNAELVAS VENNER
OMRÅDEPROGRAM FOR ALNABRU OG BREIVOLL

Publisert  09.12.03
Sist endret  09.12.03
 

Bidrag til programarbeidet fra Alnaelvas Venner, oktober 2003

Overordnet program
Fra Oslo kommunes oppstart av Aksjon Alna i 1992 til byrådetsByøkologiske program av 1998, og frem til i dag hvor stat og kommune lanserer Groruddalen som miljøsone med Alna som bærende miljøelement, er Alnas status som byelv stadfestet for godt. Dette forplikter alle som deltar i planleggingsprosesser i Groruddalen til oppfølgning av vedtakene. I vårt områdeprogram for Alnabru og Breivoll blir Alna derfor et av de aller viktigste satsningselementene.

8 fokuseringspunkter for Alna i programområdet

1. Sammenbindende naturelement med rehabiliteringsbehov

2. Gjenåpninger

3. Streng for grønnstruktur

4. Belte for biologisk mangfold

5. Turveinettet elvelangs

6. Vann i miljøet som opplevelsesfaktor

7. Utluftingskanal

8. Barriere/konfliktpunkt

Behandlingen av disse faktorene i planleggingsprosessen blir avgjørende for hvordan det overordnede kommunale og statlige programmet kan oppfylles.

Behandling av punktene relatert til områdeprogrammet

1. Sammenbindende naturelement med rehabiliteringsbehov Et av argumentene for navnevalget til bydel Alna var at elva med sitt 8 km. løp gjennom bydelen var det elementet som bant bydelen best sammen og ga identitet. Det er imidlertid et faktum at det fremdeles hviler et glemselens slør over elva. Hos enkelte av områdets beboere vekker den til og med avsky på grunn av forurensning og vanskjøtsel.

Skal dette rettes på må Alna frem i lyset og gjøres attraktiv ved rehabiliteringstiltak som:

Opprydding og landskapspleie av elvebreddene.
Bedring av vannkvaliteten med fisking og helst bading som resultat.
Synliggjøring med bedret tilgjengelighet.
Tydeliggjøring av elvevannet med utvidede vannspeil. Feltet omkring E 6 er et aktuelt område.
Gangbroer gir god nærkontakt og er miljøskapende.
Plasser opparbeidet for opphold med benker/bord, evt. grillmulighet.
Lekeområder tilpasset for ufarlig vannlek. Grunner med sikker bunn.
Opplysningsvirksomhet; vandringer, arrangementer, undervisning, foredrag og artikler.

2. Gjenåpninger
Foruten lukkingen av elveløpet fra Kværner til fjorden har programområdet det lengste lukkede partiet på hele elvestrekningen med den over 1 km lange kulverten i Alnabruterminalen. For alle som driver guidevirksomhet langs Alna og for alle turgåere som på egen hånd prøver å ta seg fram langs vassdraget, er denne strekningen den mest problematiske. Her fins verken elv eller turvei, og lang omgående bevegelse i trafikkert område er nødvendig for å finne igjen elva.

Ved en gjenåpning her er det samtidig viktig å ta vare på det verdifulle skogområdet som ligger i tilknytting til NRF-tomta. Kommunedelplanen forutsetter forøvrig at gjenåpning av Alna i dette området behandles i samlet reguleringsplan for NRF-tomta med tilgrensende arealer. Et mindre påaktet gjenåpningsaspekt gjelder Alnas sidebekker som kan gi store miljøgevinster i lokale områder. Et åpnere nett av Alnas kildevann vil også styrke identiteten til Alna som bydel for beboere utenfor elveløpssonen i dalbunnen.

Programområdet har 5-6 lukkede sidebekker hvor gjenåpning bør vurderes i sammenheng med den stedlige planleggingsprosessen.

Et eksempel er det aktuelle reguleringsforslaget for Breivollveien 27-29 og Smalvollveien 64 hvor Tokerudbekken ble lukket over planområdet så sent som på 70-tallet, og hvor evt. gjenåpning kan gi miljømessig gevinst.

3. Streng for grønnstruktur
I Oslo kommunes Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen utarbeidet av Friluftsetaten er Alna nerven i en grønn korridor fra marka til fjorden. Dette er en bearbeidet oppfølgning av Byøkologisk program og Kommunedelplanen. I planarbeidet betyr dette at elva skal omgis av et grønt friområde i hele sin lengde bestående dels av naturlig villmark, dels av parkmessig behandlet terreng.

Bestående streng for grønnstruktur i vårt programområde har to alvorlige avbrekk hvor krevende planleggingsarbeid blir nødvendig. Det gjelder Breivoll/Alnabruområdet omkring E6 og den elvenære delen av Alnabruterminalen hvor Alna skal gjenåpnes.

I Smalvolldalen må arealene bevares fri for nærgående bebyggelse slik at den fine balansen mellom uberørt natur og ferdsel på turvei kan opprettholdes.

I området ved Tittutgrenda må villmarksområdet omkring elva bevares med sitt innhold av plante- og dyreliv. Det smale bestående grøntområdet bør utvides for å gi plass til ferdsel på turvei og friluftsliv.

4. Belte for biologisk mangfold
I rapport 1-2000 om flora og vegetasjon og rapport 2-2000 om viltet har Oslo kommune ved Friluftsetaten kartlagt og registrert det biologiske mangfoldet langs Alna.

I planområdet er den unike Smalvollparsellen med strandsump og bredt meandrerende elv, Alnas eneste større område med denne type natur, og må vernes med sitt spesielle artsmangfold. 221 tre- og plantearter, 85 sopparter og 26 fuglearter er observert. Her er vi forøvrig i et gammelt kulturlandskap som var beite- og slåtteland under Tveten gård.

Ved planleggingen er det viktig at det blågrønne beltet nedover mot Fagerlia/Svartdalen og oppover mot Tittutgrenna/Alnaparken utformes slik at det gir anledning til biologisk forbindelse til lands og til vanns.

Pågående arbeider for å bedre vannkvaliteten må ha som mål at fisken , og helst også elvemuslingen, igjen finner veien tilbake til elva.

5. Turveinettet elvelangs
Av den sammenhengende turveistrekningen langs Alna fra marka til fjorden er bare ca. 65 % opparbeidet til nå. For turveistrekningen innen programområdet står det enda dårligere til. Her er bare ca. 30 % opparbeidet.

Den reelle situasjonen er i korte trekk:
Turvei er opparbeidet i Smalvolldalen.
Forbindelsen til Bryn og turveien mot Kværner mangler. (Utenfor programområdet.)
Forbindelsen fra Breivoll med kryssing av E6 og videre langs Tittutgrenda og over Alfaset til møtet med turveien fra Alnaparken ved Nedre Kalbakkvei, mangler.

Manglende turvei skyldes i stor grad manglende grønnstruktur.

Uten sammenhengende forbindelse i turveisystemet blir opparbeidet vei liggende i dødsone og lite brukt. Tverrforbindelser til boområdene på begge sider er også viktige for å få i gang et naturlig og attraktivt gang- og sykkelmiljø. Tverrveier/stier kan forslagsvis opparbeides i sammenheng med synliggjøring og gjenåpning av sidebekkene.

Vedtaket i Byøkologisk program om sammenhengende turvei langs Alna fra marka til fjorden, og den dårlige statusen i programområdet, må tilsi høy prioritering av turveinettet.

6. Vann i miljøet som opplevelsesfaktor
Vann gir landskapet liv og trekker til seg barn og voksne. Opplevelsen forsterkes ved innslag av trær og blomster, dyr, fugler og fisk.

Visjonen for Alna er et opplevelsesbelte omkring elva som kan virke som en magnet på befolkningen og gi glede og helsebringende friluftsliv midt i bymiljøet,

Forstyrrende elementer som trafikkstøy og høyspentledninger må forsøkes dempet/fjernet.

Spennende turstier langs sidebekkene i randsonen kan være med på å binde det hele sammen, og er med i visjonen. Her må det tilrettelegges for adkomst omkring de faktisk forekommende åpne bekkeløpene i de øvre partiene og lukkede løp ned mot Alna må forsøkes gjenåpnet der det er mulig.

Hellerudbekken, Haugerudbekken, Trosterudbekken og Sandås/Veitvedtbekken er eksempler på bekker som er delvis åpne øverst i landskapet og som bør synliggjøres mer for folk flest ved tiltak som nevnt ovenfor.

7. Utluftningskanal
Dalen med Alna i bunnen samler tyngre kaldluft som flyter i bredt belte nedover langs elvestrømmen. Dette medvirker til utlufting av omkringliggende lokalområder.

Fysiske innsnevringer av dalbunnen og høye tverrgående terskler kan hindre flyten og gi opphopning. (Angitt som Sadelparti/pass på kartene.)

I programområdet er E6 ved Breivoll en slik terskel som hindrer utluftning, samtidig som opphopning av kaldluft medvirker lokalt til økt grad av forurensning. I et nærliggende målepunkt er det registrert høyere maksimumsverdier enn noe annet sted i Oslo. Her er det derfor aktuelt å se nærmere på problematikken sammen med planene for Alna og turveiforbindelsen i dette punktet.

8. Barriere/konfliktpunkt
Problematiske krysningspunkter mellom trafikkert vei, vann, grønnstruktur og turvei er i stedsanalysekartet angitt som ”barriere”, og E6 på Breivoll er her avmerket som et slikt barrierepunkt. I Friluftsetatens strategiske grønnstrukturplan er samme sted angitt med stjerne som betegner ”konfliktpunkt”.

I Vann- og avløpsetatens idérapport ”En vandring med vann” er Alna trukket ut av kulverten og brakt ut i lyset ved anlegg av dam på begge sider av E6.

I en avisartikkel i Akers avis Groruddalen foreslår Per Langerud et bredt grønt lokk over trafikkårene.

For å kunne oppfylle de kommunale overordnede mål med vedtak om åpning av Alna og grøntbelte med sammenhengende turvei er det nødvendig at dette viktige krysningspunktet får topp prioritering i områdeprogrammet for Alnabru og Breivoll.