Etterstad Vel - Hjemmeside
EGNE SIDER         Utskriftsvennlig versjon
Hovedside
Resten av nettet
Møtereferater
Vedtekter
Kontakt oss
Historieside
BOLIGSELSKAPENE
Etterstadtoppen
Borettslaget Etterstad Nord
Borettslaget Etterstad Sør
Borettslaget Etterstad Vest
Borettslaget Etterstad Øst
Borettslaget Etterstad I
Etterstadsvingen borettslag
Etterstadsletta 46
Stang terrasse
Nygård terrasse
Alna Terrasse
Etterstadkroken vel og garasjelag
Etterstadkroken 5 h
Vålen borettslag
Enga borettslag
Nygårdskollen Boligaksjeselskap
Eitillstad borettslag
ANDRE PÅ ETTERSTAD
EKTV
Etterstad Parsellhagelag
Etterstad seniorforening
Dumpa barnehage
Etterstad barnehage
Etterstadjordet barnehage
Etterstadsletta midl. barnehage
Eitillstad FUS barnehage
Etterstad videregående skole
Operasjon Ved
AS Etterstadgarasjene

Alnaelva
LENKER I LOKALMILJØET
Vålerenga skoles hjemmeside
Fyrstikkalleen skoles hjemmeside
Jordal skoles hjemmeside
Vålerenga vel
Vålerenga kirke
Etterstad kolonihager
Vålerenga historielag
1. Vålerenga speidergruppe
Vålerenga skoles musikkorps
Vålerenga Janitsjarkorps
Bydel Gamle Oslo
Ensjøbyen
Fjordbyen
Alnaelvas venner
Bryn-Helsfyr.no
Turbinen 1 borettslag
Malerhaugen vel
Ensjø - Aktuell informasjon



Laget i:


Oslo kommune
Helse- og velferdsetaten
6. januar 2005


Plan- og bygningsetaten
Kundesenteret


Deres ref.:Saksbeh.:Vår ref. (saksnr.): Arkivkode:
200413746-3
Siri Hauge Opsahl
Kjel Sandaas 200400255-4 269,1
Saksbehandler luftkvalitet: Gunhild Lutnæs 23 48 31 16
Saksbehandler vann: Tone Høysæter 23 48 31 29
Saksbehandler forurenset grunn: Tore Joranger 23 48 31 25
Saksbehandler støy og inneklima: Erling Rimstad 23 48 31 30
Saksbehandler rekreasjon og nærmiljø : Dag Yttri 23 48 31 23


SAMRÅD, OMRÅDE - OG PROSESSAVKLARING ETTERSTADSLETTA 2, GNR 237 BNR 3

Helse- og velferdsetaten viser til e-post datert 22. desember 2004, og ønsker ikke å delta i Planforum. Nedenfor har vi gitt kommentarer og innspill til planen innenfor våre fagfelt.

Helse- og velferdsetaten uttaler seg som helsetjeneste. Lov om helsetjenesten i kommunenes §1-4, pålegger helsetjenesten, gjennom råd og uttalelser, å medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt i andre offentlige organers planlegging.

Sammendrag
Helse- og velferdsetaten har registrert lokalitet 413 - "Etterstad friområde" på planområdet. Her er det funnet fyllmasser med tungmetallkonsentrasjoner over SFTs normverdier for mest følsom arealbruk. Da det er påvist forurensninger på tomta, bør det utføres en stedsspesifikk risikovurdering på området, med utgangspunkt i framtidig arealbruk. Tungmetallkonsentrasjonene på tomta ligger over SFTs normverdier for mest følsom arealbruk og massene kan derfor ikke disponeres fritt. Ved terrenginngrep må det utformes en tiltaksplan i hht kap.2 i forurensningsforskriften.

Ettersom arealet på taket ikke er synlig fra terrenget og folk dermed ikke så lett beveger seg inn på det spontant for rekreasjon og lek, må det ha særlige kvaliteter hvis det skal bli tatt i bruk. Vi mener dette stiller store krav til opparbeidelse og tiltak for å sikre god tilgengelighet. Uten bearbeiding ivaretar ikke planforslaget disse hensynene. Planforslaget sikrer med andre ord ikke areal som kan fungere som erstatningsareal for tapte friareal.

På grunn av mye luftforurensning fra Strømsveien og tunnelåpning anbefales det ikke at planområdet benyttes til uteoppholdsareal.

Planområdet er belastet med trafikkstøy, spesielt fra Strømsveien. Brukstiden for en ballbinge bør begrenses for å unngå støyproblemer i forhold til naboer.

Overvann bør ikke belaste avløpsnettet, men håndteres lokalt.

Forurenset grunn
Registreringer
Helse- og velferdsetaten har registrert lokalitet 413 - "Etterstad friområde" på planområdet. På bakgrunn av mistanke om forurensning i grunnen ble det i juni 2004 utført en miljøteknisk undersøkelse på området. Her ble det funnet fyllmasser med tungmetallkonsentrasjoner over SFTs normverdier for mest følsom arealbruk.

Mest følsom arealbruk
Reguleringsformålet friområde/lekeplass defineres som mest følsom arealbruk i SFT-rapport 95:09 . For denne arealbruken gjelder SFTs normverdier for miljøgifter i jord.

Risikovurdering
Da det er påvist forurensninger på tomta, bør det utføres en stedsspesifikk risikovurdering på området, med utgangspunkt i framtidig arealbruk. Tungmetallkonsentrasjonene på tomta ligger over SFTs normverdier for mest følsom arealbruk og massene kan derfor ikke disponeres fritt. Ved terrenginngrep må det utformes en tiltaksplan i hht kap.2 i forurensningsforskriften .

Helse- og velferdsetaten har ansvar for kartlegging og overvåking av forurenset grunn i Oslo kommune, og ønsker derfor å få tilsendt rapporter fra gjennomførte grunnundersøkelser og eventuell annen relevant informasjon fra prosjektet.

Luftkvalitet
Planområdet ligger nær en sterkt trafikkert vei og tunnelåpningen til Vålerengatunnelen, som skaper mye luftforurensning. Beregninger viser at nasjonale mål for NO2 overskrides, og for PM10 ligger nivået tett opp mot nasjonale mål. På grunn av at modell-beregningene underestimerer bidrag fra oppvirvlet veistøv så er det trolig at i realiteten overskrides også nasjonale mål for PM10. Nasjonale mål er fastsatt for å sikre at befolkningen ikke utsettes for helserisiko. Av helsemessige hensyn kan Helse- og velferdsetaten derfor ikke anbefale at planområdet skal benyttes til uteoppholdsareal.

Støyforhold
Trafikkstøy
Planområdet er belastet med trafikkstøy, spesielt fra Strømsveien.

På et eventuelt uskjermet lekeområde på taket av bygning i området vil trafikkstøy overskride grenser i henhold til planleggingsretningslinjer, for tiden Miljøverndepartementets retningslinjer, gitt i rundskriv T-8/79. Det vises i denne forbindelse til notat fra Multiconsult datert 8. juni 2004 som ble sendt ut i forbindelse med at Undervisningsbygg igangsatte regulering av deler av området til friområde.

Støy fra ballbinge.
Helse- og velferdsetaten har erfaring for at bruk av uskjermede ballbinger skaper støyproblemer for nærliggende boliger, spesielt på kveldstid. Brukstiden for en ballbinge bør derfor begrenses.

Rekreasjon og nærmiljø
Vi oppfatter planinitiativet slik at ballbinge og/eller friområde som er foreslått lagt på taket til kombibygget, skal fungere som erstatningsareal for tapt friområde. Det tapte friområde det dreier seg om er, slik vi oppatter det, både den delen av planområdet som i dag (ifølge planinitiativet) er regulert til parkareal og et areal ved Etterstad vid. skole som tidligere er omregulert fra friområde til byggeområde (saksnr 200401050 og 200401489-2). I rikspolitiske retningslinjer om barn og unges rettigheter i planleggingen , er det fastslått at det alltid må skaffes fullverdige erstatningsareal ved omdisponering av friareal. Det samme gjelder fellesareal og uregulerte areal som er i bruk til lek eller egnet til lek. Det bør med andre ord stilles visse krav til et areal som skal erstatte tapte friareal.

Reguleringsbestemmelsene
Planinitiativet viser ballbane på toppen av kombibygget på vedlagt skisse og omtaler det i teksten. Friområde eller ballbinge er imidlertid ikke nevnt under reguleringsformål. Erstatningsareal for tapt friområde er dermed ikke sikret juridisk. Planinitiativet sikrer med andre ord ikke erstatningsareal for tapt friareal.

Tilgjengelighet
Planinitiativet sier ingen ting om hvordan tilgjengelighet til foreslått ballbinge og/eller friområde skal ordnes. Et friområde bør være tilgjengelig for alle på alle tider av døgnet. For de fleste grupper vil en ballbinge og/eller friområde på toppen av et bygg være langt mindre tilgjengelig enn et areal på bakken. Det krever større initiativ å ta seg opp dit, og ettersom det ikke vil være mulig å se hva som foregår på taket, er det på mange måter isolert fra omgivelsene. Lek og andre aktiviteter som foregår på taket vil derfor ikke bidra til å trekke andre inn på området på samme måte som om det lå på terrenget. Mange vil trolig også oppleve arealet som mer usikkert (vold) enn areal på bakken ettersom det ikke har direkte innsyn fra omgivelsene. Vi tror mange vil ha liten interesse av å ta arealet i bruk til lek og rekreasjon av disse årsakene.

Aktiviteten rundt og ved bygget vil trolig virke som en barriere mot bruk av ballbinge og/eller friareal på taket. Mange vil kvie seg for å ta seg opp på taket på grunn av andre aktiviteter ved bygget. Bygget som helhet og aktivitetene knyttet til det bør derfor legges slik til rette at de ikke generer tilgangen til arealet på taket. Utforming og plassering av eksempelvis parkeringsanlegg, inngangsparti mv. må med andre ord ta hensyn til tilgjengelighet til taket.

Kvaliteter
For at eventuelt friareal på taket av kombibygget skal egne seg til lek og rekreasjon bør det gis en variert opparbeiding. Forskning viser at ballbinger i hovedsak kun blir bruk av bestemte grupper unge . En fullverdig erstatning for tapte friarealer tilsier en mer omfattende opparbeiding med allsidige kvaliteter. Arealet bør opparbeides med trær og vegetasjon samt annet inventar egnet for både lek og hvile. Disse kvalitetene bør sikres gjennom reguleringsbestemmelsene og ved hjelp av utomhusplan. Det bør blant annet stilles krav om jorddekke av en viss dybde og kvalitet for å sikre gode vekstvilkår for vegetasjonen.

Oppsummering
Ettersom arealet på taket ikke er synlig fra terrenget og folk dermed ikke så lett beveger seg inn på det spontant for lek og rekreasjon, må det ha særlige kvaliteter hvis det skal bli tatt i bruk. Det bør også ha god tilgjengelighet med både heis og trapp/rampe. Uten særlig verdifulle kvaliteter for lek og rekreasjon ser vi det som lite sannsynlig at takarealet vil bli brukt i nevneverdig grad. I praksis betyr dette at en trolig bør stille større krav til opparbeiding og kvaliteter når erstatningsareal for tapt friareal ligger på tak enn når det ligger på terrenget. Vi ser det slik at det er forslagsstillers oppgave å sannsynliggjøre at arealet vil få så gode kvaliteter at folk tar det i bruk. Dette stiller store krav til opparbeidelse og tiltak for å sikre god tilgengelighet. Planinitiativet ivaretar ikke disse hensynene slik det er utformet i dag. Uten bearbeiding eller endringer vil derfor konsekvensen av planforslaget trolig bli at ballbinge og/eller friarealet på taket i liten grad blir tatt i bruk. Det vil derfor heller ikke kunne fungere som erstatningsareal for tapt friareal.

Vann
Overvann
Av hensyn til blant annet badevannskvaliteten i elvene og fjorden bør overvann ikke belaste avløpsnettet, men håndteres lokalt. Mange harde flater i byen bidrar til raske avrenningstopper ved store nedbørmengder. Dette skaper enkelte steder kapasitetsproblemer på avløpsnettet, med påfølgende forurensende utslipp til vassdrag og til fjorden. Naturlig infiltrasjon bidrar til et sunt vannkretsløp, og kan virke flombegrensende. Anlegg for håndtering av overvann kan f.eks utformes slik at det blir et miljøskapende element i området. Dette bør nedfelles i reguleringsbestemmelsene.

Med hilsen

Torkill Nordahl-Olsen
avdelingsirektør
Kjell Sandaas
avdelingssjef