Etterstad Vel - Hjemmeside
EGNE SIDER
Hovedside
Møtereferater
Vedtekter
Kontakt oss
Historieside
LENKER
Lenker


Laget i:

BYGGING OVER GJØVIKBANEN
Etterstad vel 48/01:

Publisert  27.01.03
Sist endret  27.01.03
 
Sak 49/01:Bygging over Gjøvikbanen.
Advokatfirmaet Kluge har skrevet som følger til Plan- og bygningsetaten:



Det vises til nabovarsel datert 090301, stemplet av OBOS 120301 og mottatt av Etterstad Vest Borettslag 140301. Frist for å inngi bemerkninger er 280301. Etterstad Vest Borettslag (heretter borettslaget) og Etterstad Vel (heretter velforeningen) har engasjert Kluge Advokatfirma ans for bistand til å inngi bemerkninger til søknaden.

Søknaden gjelder foreløpig bare betonglokket over jernbanetraseen, men det fremgår av tiltaksbeskrivelsen at rammesøknad for bebyggelse 03 er planlagt innsendt medio mai 2001 med påfølgende rammesøknader for 02 og 04 i løpet av 2001/02.

Borettslaget og velforeningens bemerkninger refererer seg hovedsakelig til den planlagte bebyggelse over lokket. Vi vurderer det imidlertid som svært viktig at bemerkningene til prosjektet som sådan avgis allerede nå, slik at de lettere kan hensyntas i den videre prosjekteringen. I tiltaksbeskrivelsen oppgis bl.a. følgende som "Arkitektonisk og byplanmessig begrunnelse for tiltaket":

"Hovedbegrunnelsen for overbyggingsprosjektet er å oppheve den markante barrieren som jernbaneskjæringen utgjør mellom Vålerenga og Etterstad. Ved å etablere et lokk over jernbaneskjæringen kan det etableres terreng som ved siden av å bære en attraktiv byggetomt for boliger kan fungere som et sammenbindende element i grøntstrukturen i området. På Etterstadsletta er grøntområdene store, og ved å etablere grønne arealer på lokket binder en disse sammen med grøntarealene i kolonihagene og den overordnede grøntstrukturen på Vålerenga; kirkeparken og arealene rundt skolen. De regulerte offentlige gangveien vil også være viktige elementer som binder disse byområdene sammen og etablerer trygge skoleveier i grønne omgivelser." Sett på bakgrunn av de meget høye og voluminøse blokkene som er planlagt på lokket er ovennevnte beskrivelse en fortegning av det som blir virkeligheten om prosjektet fullføres som planlagt.

Den skisserte bebyggelsen over lokket har 2 parkeringsetasjer og 6 boligetasjer, samt 1 etasje for heisoppbygg. Hver blokk er i seg selv stor og dominerende i forhold til eksisterende boligbebyggelse i området. Etterstadsletta Vest har eksempelvis blokker i 4 etasjer + loft. Borettslaget vest for kolonihaven har 5 etasjes blokker + loft.

Med den diagonale plasseringen de planlagte blokkene vil få i forhold til hverandre vil bebyggelsen fremstå som en meget lang, sammenhengende mur i 8-9 etasjer. Den fysiske barrieren jernbaneskjæringen utgjør i dag, vil m.a.o. bli avløst av en voldsom, visuell barriere. På denne bakgrunn er det totalt misvisende å beskrive lokket og det terreng som etableres som: "et sammenbindende element i grøntstrukturen i området". Tvert i mot vil vi få en innbygging av eksisterende grøntarealer.

Det følger av pbl §74. nr. 2 at tiltak skal gis en utforming med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Disse viktige hensyn er ikke ivaretatt med den foreslåtte bebyggelsen, som vil fremstå som et fremmedelement i forhold til omgivelsene. Pga høyden og de nærmest "sammenhengende" boligblokkene vil den planlagte bebyggelsen få svært negative konsekvenser for nabobebyggelsen og strøket. Naboene frykter aller mest at den høye "muren" vil hindre luftsirkulasjonen i området, slik at man får en opphopning av stillestående, sterkt forurenset luft. Det er et faktum at luftforurensningen er meget høy i bydelen.

Videre vil den nye bebyggelsen få svært negative konsekvenser for sol-, lys-, og utsiktsforholdene på naboeiendommene. Beboerne på Etterstad Vest vil miste all utsikt vest og sydvestover, dvs. også fjordutsikten. Bebyggelsen vil stenge for ettermiddags- og aftensolen og vil kaste skygge langt inn over borettslagets arealer.

Tilsvarende vil Etterstad kolonihager, som ligger vest for den planlagte bebyggelsen, få kvaliteten på sine arealer dramatisk forringet. Den nye bebyggelsen vil fremstå som en enorm mur mot øst og stenge for all morgen- og formiddagssol.

Det forutsettes at tiltakshaver lar utarbeide soldiagram som viser skyggeeffekten av den planlagte bebyggelsen på tilgrensende grøntarealer, boligeiendommer og kolonihagen. Videre forutsettes det at det blir redegjort for temperaturkonsekvensene av bebyggelsens skyggevirkninger. Vi vil i den forbindelse minne om at bygningsmyndighetene skal påse at ikke bare den nye, men også den eksisterende bebyggelsen, får tilfredsstillende utomhusarealer for lek og opphold, jfr. pbl. õ 69, nr. 1. Det er ikke akseptabelt at nybyggingen finner sted på bekostning av naboenes uteareal. For å opprettholde tilfredsstillende forhold og en viss harmoni med omkringliggende bebyggelse må byggehøydene reduseres med 3 etasjer.

Borettslaget og velforeningen er også bekymret over trafikkforholdene, både i anleggs- og byggefasen og når lokkbebyggelsen står ferdig. Trafikktettheten er pr. i dag meget høy innenfor området, som har 1553 husstander, to skoler og flere kontorbedrifter og forretninger. I tillegg til de 280-300 nye boligene på øvre Vålerenga Terrasse, blir det oppført 357 nye boliger i Etterstadkroken 5. Innenfor samme område skal Kokk- og Stuertskolen og Maskinistskolen bygges om og ut til én videregående skole med 850 elever. Vi snakker m.a.o. om en meget omfattende utbygging samlet sett, som vil føre til en kraftig trafikkøkning. All trafikk som skal opp Strømsveien må i dag innom dette området (ved Kokk- og Stuertskolen). I rushtrafikken er det vanskelig å komme inn og ut av området, og vi frykter at det i anleggsperioden nærmest vil bli ufremkommelig. I tiltaksbeskrivelsen pkt. A 1.3 "Hovedadkomstforhold" uttales det at tiltaket "ikke [vil] belaste boliggater med biltrafikk. I anleggsperioden vil det legges vekt på å skjerme skoleveier for anleggstrafikk".

Borettslaget og velforeningen finner uttalelsen vanskelig forenlig med dagens trafikkforhold og den forventede trafikkøkning. Det må derfor redegjøres på en helt annen og grundigere måte for trafikkavviklingen både i anleggsfasen og senere, med særlig vekt på hvordan skoleveier skal skjermes. Videre må det redegjøres for hvordan fremkommeligheten for kollektivbussrute 37 blir i anleggsfasen.

Sammenfatningsvis vil det 250 m lange lokket, med den voldsomme blokkbebyggelsen som er skissert på føre området og naboskapet store ulemper og skadevirkninger i form av økt forurensning, sterkt forringende sol-, lys- og utsiktsforhold, innebygging av friområder og en betydelig økning av trafikkbelastningen. I tiltaksbeskrivelsen pkr. A 1.2 er tiltaket opplyst å være første etappe i å gjennomføre en "byreparasjon" det har vært politisk interesse for å realisere siden begynnelsen av 1980-tallet. Hvis formålet er "byreparasjon" vil vi på det sterkeste anbefale og anmode om at tiltakshaver tenker nytt i forhold til det massive prosjektet som er presentert. Slik vi ser det vil det, hvis det ikke modereres i høyder og volum, virke ødeleggende for området og naboskapet.

Med vennlig hilsen, KLUGE advokatfirma ans Ingrid Skaanes Sørensen