|
|
BYGGING OVER GJØVIKBANEN
Fylkesmannens avgjørelse
|
Publisert |
27.01.03 | |
Sist endret |
27.01.03 |
|
|
Vedtak fra fylkesmannen
vår ref: 01/12969-OM. arkiv: 423.11 Saksbehandler Odd Meldal
GNR 237 BNR 25 STRØMSVEIEN 57 - KLAGE OVER VEDTAK OM RAMMETILLATELSE FO ROPPFØRING AV BETONGBLOKK/STEINFYLLING OVER JERNBANETRASE
Vi viser til oversendelsen av 08.08.2002 og beklager den lange saksbehandlingstiden hos fylkesmannen.
Saken gjelder overbygning over Gjøvikbanen som grovplanert tomt for boliger. søknad om rammetillatelse for tiltaket ble innsendt av Selmer Skanska AS den 06.03.2001. Tiltakshaver er OBOS Nye Hjem.
Av vedlegg A1 til søknaden "Tiltaksbeskrivelse" fremgår at tiltaket er første fase i utbyggingen av feltene 02, 03 og 04/M på Vålerenga, og består av et lokk over jernbanetraseen til Gjøvikbanen med avrettet steinfylling, som vil utgjøre en grovplanert tomt for videre bebyggelse og opparbeiding av grøntarealer. Det opplyses at det vil søkes om rammetillatelse for bebyggelsen og utearealene som egne tiltak - for hvert felt. Det er imidlertid funnet hensiktsmessig å søke om rammetillatelse for lokk over gjøvikbanen på de enkelte felt som ett tiltak og ikke splitte opp på de forskjellige feltene da lokket vil bli bygget kontinuerlig.
Plan- og bygningsetaten godkjente søknaden den 28.06.2001. I udatert brev mottatt av kommunen den 17.07.2001 påklaget Aksjonskomitéen v/Etterstad Vel, Vålerenga Vel og Etterstad Kolonihage vedtaket. Brevet er underskrevet av Agnar Thesen, Karianne bogen og Sølvi Weigård. Klagen er senere utdypet ved brev datert 17.08.2001 og 26.09.2001. videre påklaget advokat finn Jakob Enger vedtaket på vegne av Oslo krets av Norsk Kolonihageforbund som representerer interessene til Etterstad Kolonihage i brev av 16.07.2001. Klagen er senere utdypet i brev av 28.08.2001. Etterstad Vel v/leder Olaug Norlemann har også inngitt en særskilt klage i brev av 23.07.2001 og 18.08.2001.
Det ble begjært oppsettende virkning etter fvl.§ 42. Verken Plan- og bygningsetaten eller fylkesmannen har funnet grunnlag for å tillegge klagene slik virkning. Det vises til fylkesmannens beslutninger av 21.12.2001 og 14.10.2002.
Kommunen har ikke tatt klagene til følge, slik oversendelsen viser. Saken skal følgelig avgjøres av fylkesmannen, jf. plan- og bygningsloven (pbl. § 15 og Kommunaldepartementets delegasjon av 01.07.1986 (rundskriv T-8/86).
Fylkesmannen bemerker:
Eiendommens reguleringsstatus
Eiendommen er i dag en del av jernbanetraseen til Gjøvik. Det er utarbeidet reguleringsplan og bebyggelsesplan for utnyttelse av området til utbygginsformål.
Reguleringsplanen (S-3160) ble vedtatt av Oslo bystyre den 28.03.1990, sak 201. Planen stiller krav om bebyggelsesplan, jf. pbl. § 28-2. Forslag til bebyggelsesplan var blitt fremlagt for bygningsrådet og godkjent den 17.11.1989 under forutsetning av at bystyret vedtok reguleringsplanen.
Gjennomføringen av reguleringsplanen og bebyggelsesplanen forutsetter overbygging av Gjøvikbanen på strekningen, idet dette er en helt nødvendig forutsetning for å anvende arealet til boligformål. Det vises om dette til den redegjørelse som er inntatt i saksutredningen til bystyret i reguleringssaken. Planvedtakene ble påklaget til fylkesmannen, bl.a. av Etterstadsletta Vel, som i avgjørelse av 18.11.1991 ikke tok klagene til følge.
De omsøkte arbeider kan således ikke avslås som reguleringsstridig, jf. pbl. § 31.
Saksbehandling og plassering av lokkonstruksjonen
Fylkesmannen har merket seg at søknaden er møtt med sterke motforestillinger fra omgivelsene, hovedsakelig pga. den planlagte bebyggelse over lokket. Plan- og bygningsetaten har i rammetillatelsen av 28.06.2001 gitt uttrykk for at protester som omhandler bebyggelsen oppe på lokket/fyllingen vil bli vurdert senere i behandlingen av disse byggesakene. Gjengivelsen og behandlingen av partenes klageanførsler nedenfor er derfor i utgangspunktet begrenset til det som er relevant i den foreliggende sak.
Plan- og bygningsetaten har i påtegning på tegning nr. C-001 med tittel "Situasjonsplan" datert 25.06.2001 godkjent beliggenheten, jf. rammetillatelsen og henvisningen til situasjonsplanen. Det fremgår av situasjonsplanen at "Beliggenheten godkjennes som inntegnet med grått og slik den er målsatt på kartet." Påvisning med fastsatte høyder skal utføres av Plan- og bygningsetaten etter anmodning fra ansvarlig søker eller samordner i utførelsesfasen.
På søknadsskjemaet er det forutsatt at minste avstand fra lokkonstruksjonen til nabogrense er ca. 10 m. Aksjonskomiteen hevder i brev av 17.08.2001 at avstanden på det korteste synes å være i underkant av ca. 2 m fra nabogrensen (gjelder for nabo Etterstad kolonihager gnr. 232 bnr. 107). Det synes å medføre riktighet at lokkonstruksjonen er plassert nærmere nabogrensen enn 10 m. Fylkesmannen bemerker at det på situasjonskartet er inntegnet linjer som klart fremtrer som eiendomsgrenser, og tiltaket synes dermed å ligge nærmere enn 10 m på deler av denne grenselinjen. Selv om avstanden ikke er nøyaktig angitt på søknadsskjemaet, legger fylkesmannen til grunn at nabo/klager har visst hva tiltaket innebar. Om det skulle foreligge en feil på dette punkt, er det etter fylkesmannens oppfatning ikke sannsynliggjort at den har hatt noen betydning for sakens avgjørelse. Fylkesmannen viser til at tiltakets beliggenhet langs nabogrensen er fastsatt i reguleringsplanen. Det vises til eiendommens reguleringsstatus som er beskrevet ovenfor. Reguleringsplanen går foran reglene i pbl. § 70 nr. 2
Klager reiser også spørsmål ved hvor eiendomsgrensene til Etterstad kolonihage går. Fylkesmannen viser på dette punkt til kolonihagens brev av 30.05.01. Fra dette brevet siteres:
"Av enkelte tegninger, bl.a. Utomhusplan A 00.20, synes det som om blokkenes grøntanlegg (?) er plassert omtrent inne i noen av kolonihagens hytter. På det nåværende tidspunkt er det å si at hyttene har ligget der svært lenge, og i fjorårets inngåtte kontrakt mellom Oslo kommune og Oslo krets av Norsk Kolonihageforbund går det klart fram at nåværende grenser (gjerdet) skal respekteres og at hytter ikke skal flyttes. Vi er meget interessert i hva utbygger faktisk mener med punkt A 1.11. "
Fylkesmannen finner ikke at denne problemstillingen har betydning for avgjørelsen av saken her som bare gjelder lokket, og finner ikke grunn til å gå nærmere inn på den.
Aksjonskomiteen har gitt uttrykk for bekymring for at en godkjenning av etableringen av lokket kan medføre at resten av prosjektet er låst til en bestemt løsning ved at den investering som etablering av lokket vil medføre, vil bety at OBOS vil måtte bygge med en viss høyde og tetthet for å få inntjening. Klagerne mener dette tilsier en samlet saksbehandling for hele prosjektet. Det blir hevdet at kravet om "særlig tilfelle" for å foreta en formell oppdeling av prosjektet, slik at det først søkes om rammetillatelse for overbygning over Gjøvikbanen som grovplanert tomt for boliger, jf. pbl. § 94, nr. 1, 2. ledd, ikke foreligger i saken.
Plan- og bygningsetaten har ansett vilkåret om "særlige tilfelle" etter pbl § 94 nr. 1, 2. ledd for oppfylt, uten noen nærmere begrunnelse for dette. Fylkesmannen mener imidlertid at man må godta denne oppdelingen ut fra prosjektets art og omfang. Fylkesmannen kan uansett ikke se at dette spørsmålet har noen praktisk betydning for avjgørelsen i denne saken. spørsmålet om rammetillatelse for bebyggelsen og utearealene som egne tiltak - for hvert felt må vurderes etter de regler som gjelder for området. Det vises til at gjeldene reguleringsplan og bebyggelsesplan legger relativt detaljerte rammer for bebyggelsen over lokket. Plankartet angir plassering, etasjeantall og gesimshøyde for hver bygning med kotetall. Det er dessuten angitt maksimalt tillatt gulvareal innenfor de forskjellige feltene, jf. reguleringsbestemmelsenes § 5. De ytre rammer for bebyggelsen over lokket er derfor etter fylkesmannens syn fastlagt på en slik måte i plansammenheng, at lokkets utforming og høydeplassering ikke kan sies å være avgjøriende for utformingen og plasseringen av bebyggelsen oppå lokket. De mere vidtgående planer for utnyttelsen over lokket, som innvendingene i klagen gjelder, går fylkesmannen ikke nærmere inn på, jf. ovenfor. Noen nærmere avklaring av forholdene rundt de konkrete planer over lokket, har etter fylkesmannens syn ingen betydning i denne sak. Noe annet (at prosjektet må vurderes samlet) kan heller ikke utledes av gjeldende planer for området.
Kulturminneverdier, påberopte miljøproblemer
Plan- og bygningsetaten konkluderte med at søknaden var i overensstemmelse med reguleringsplanen og burde godkjennes. Mer kan ikke kreves av saksforberedelse mht til bevaringsspørsmålet. Fylkesmannen finner ikke at det i seg selv er noen saksbehandlingsfeil at søknaden ikke ble forelagt de antikvariske myndigheter.
Klagerne påberoper seg Byantikvarens verneverdivurdering i brev av 02.08.2001 til Aksjonskomiteen.
Fylkesmannen bemerker at Byantikvaren ikke hadde bemerkninger til reguleringsforslaget i sin tid, men tar til etterretning byantikvarens nye vurdering i brev av 02.08.2001 til Aksjonskomiteen. Byantikvaren har nå inntatt det standpunkt at lokket over skjæring til Gjøvikbanen vil berøre et kulturminne fra en sentral epoke av norsk jernbaneutbygging, og vil fjerne et karakteristisk element i bylandsskapet som byantikvaren påpeker har vært bestemmende for utbyggingen av området rundt.
Det vises også til Byantikvarens brev av 12.09.2001 til Plan- og bygningsetaten, hvor både lokket og den foreslåtte blokkbebyggelsen frarådes. Det fremgår at Plan- og bygningsetaten i forbindelse med behandlingen av rammesøknadene for bebyggelse over lokket har tatt Byantikvarens nye vurderinger til etterretning. Plan- og bygningsetaten mener imidlertid en utnyttelse av en verdiful boligtomt må veie tyngre enn en bevaring av den gamle jernbanetraseen.
Fylkesmannen vil forøvrig bemerke at gitt byggetillatelse gir vern mot senere midlertidig byggeforbud eller omregulering, jf. høyesteretts dom ov 03.06.2001 (Vassøy Canning).
Aksjonskomiteen v/Rita Karlsen tok i brev av 13.06.2001 til byutviklingskomiteen bl.a. opp spørsmål om nedleggelse av midlertidig bygge- og deleforbud etter pbl. § 33, slik at konsekvensene kan utredes nærmere ut fra dagens situasjon. Det bør etter Aksjonskomiteens oppfatning vurderes om området (over lokkonstruksjonen) skal omreguleres, enten til småhusbebyggelse eller til kolonihager.
Fylkesmannen registrerer at kommunen ikke har funnet grunnlag for dette. Det vises til rammetillatelser av 07.12.2001 for bebyggelsen over lokket på felt O3. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen i den forbindelse opprettholder standpunktet den tok ved behandlingen av reguleringsplanen og bebyggelsesplanen om at prosjektet som sådan ikke vil forårsake noen mertrafikk som i seg selv vil overbelaste lokalveisystemet eller forårsake vesentlig økt trafikkforurensning og støy. Det fremgår at Plan- og bygningsetaten også har vurdert den utvikling som har skjedd i området de siste 10 - 15 årene. Plan- og bygningsetaten har bl.a. bygget på uttalelsen Helsevernetaten har avgitt om luftforurensningsforhold, naturfaglige forhold, forurenset grunn og støy og inneklima i brev av 28.08.2001. Tiltakshaver har også gitt en utfyllende redegjørelse for miljømessige forhold (jf. notat fra Norconsult av 29.10.2001 i saken).
Konsekvensutredning
Etterstad Vels klage knytter seg først og fremst til manglende konsekvensutredning. Fylkesmannen kan ikke se at tiltaket utløser noe direkte krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens forskrifter om konsekvensutredninger. Videre har Miljøverndepartementet i brev av 03.12.2001 til advokat Finn Jakob Enger kommet til at det ikke er grunnlag for å pålegge konsekvensutredning etter pbl. § 33-2 fjerde ledd. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til departementets nærmere begrunnelse.
Inhabilitet
Advokat Finn Jakob Enger anfører at enkeltepersoner i kommunen i realiteten har vært en aktiv medvirker som rådgiver for OBOS, og mener derfor at kommunen er inhabil i forhold til beslutningen om rammetillatelse.
Fylkesmannen kan ikke se at det er noe grunnlag for å konstatere inhabilitet for kommunen etter fvl. § 6, 2. ledd. Utgangspunktet er at det ikke er noe særeget forhold at kommunens saksbehandler har gitt veiledning om rettigheter og plikter overfor en part evt. faglige råd. Selv om det i forbindelse med nærværende sak kan bli vist til møter etc. med kommunen, kan fylkesmannen ikke se at det foreligger "andre særegne forhold" som er egnet til å svekke tilliten til kommunens upartiskhet ved avgjørelsen av søknaden. Anførselsen om inhabilitet kan etter dette ikke gi grunnlag for ugyldighet.
Jernbanespor
Aksjonskomiteen viser i brev av 03.09.2002 til fylkesmannen at det påbegynte lokket går over strekningen med enkeltspor, som er ca. 300 m. Det hevdes at pillarene som bygges for å bære lokket, umuliggjør gjeninnføring av dobbelspor på strekningen. Aksjonskomiteen kan ikke se at disse realiteter "har vær behandlet av aktuelle aktører innenfor samferdsel, miljø samt nabokommuner og fylker. Dette til tross for framtidige utbygginsprosjekter som planlegges/anlegges langs Gjøvikbanen (Nydalen, Grefsen, Nittedal)".
Byggherre v/advokat Per Olav Johannsen har uttalt seg i saken i brev av 16.09.2002. Det vises til at prosjektet har vært utarbeidet i nært samarbeid med NSB/Jernbaneverket. Løsningen har blitt godkjent i detalj av nevnte organer. Det fremheves i brevet at "det er åpenbart at Jernbaneverket og NSB ikke deler aksjonskomiteens vyer om en eventuell reetablering av dobbeltspor, samt at muligheten her allerede var blokkert før vår rammetillatelse ble gitt."
Plan- og bygningsetaten avga uttalelse den 17.09.2002. Det følger av denne at man ikke anser at nevnte prosjekt totalt vil forhindre en videre utbygging av dobbeltspor. Videre vises det til at Jernbaneverket aksepterer tiltaket.
Fylkesmannen opprettholder sitt standpunkt i brev av 14.10.2002 til kommunen i sak om oppsettende virkning om at utforming og konsekvensen av tiltaket må ha vært klart for de ansvarlige samferdselspolitiske myndigheter gjennom saksbehandlingen. Forholdet knyttet til dobbeltsporet jernbanelinje må derfor anses ivaretatt gjennom den løsning partene er enige. om.
Rørosbanens Brukerforening v/leder Per M. Hjermann har i brev av 14.10.2002 til fylkesmannen bl.a. uttrykt bekymring for at fundamentering av bygningen kan føre til at framtidige muligheter for kollektivtransporten går tapt. De viser også til interpellasjon i Stortinget om saken 16.10.2002.
Fylkesmannen viser til spørsmål 13 og statsrådens svar i Stortinget den 16.10.2002 (tilgjengelig i Stortingets database). Fylkesmannens oppfatter statsrådens uttalelse slik, at hun har ment å gi uttrykk for at utbygging som skissert av klager, fremstår som lite realistisk. Det ble lagt opp til å finne en god og varig løsning da Gardermoen ble bygd. Fra statsrådens svar gjengis: "I forbindelse med bygging av Gardermobanen var det ikke mulig å beholde dobbeltsporet på Gjøvikbanen helt inn til Oslo Sentralstasjon. Løsningen hvor 300 - 400 meter av det ene jernbanesporet på Gjøvikbanen ble fjernet, ble derfor valgt på slutten av 1990 tallet ut i fra en samlet kapsitetsvurdering."
Fylkesmannen har også mottatt brev fra Norsk forening mot Støy v/leder Torleif Johnsen av 22.10.2002. Vi kan ikke se at det som er fremkommet kaster nytt lys over saken.
Konklusjon
Fylkesmannen finner etter dette at kommunen har hjemmel for sitt vedtak i plan- og bygningsloven, og kan ikke se at det foreligger grunnlag for å sette vedtaket til side.
Klagene har etter dette ikke ført fram. Klagesaken er dermed endelig avgjort.
Sakens dokumenter beholdes inntil videre.
Med hilsen
Anders Evjenth
underdirektør
Christian Bugge
rådgiver.
|
|
|
